Seiling er en sport som ofte forbindes med overklassesysler, de kongelige, og et hint av snobberi, men realiteten i dag er at seiling er en sport for alle. Å være på en seilbåt er både spennende og morsomt, og en helt annen måte å forflytte seg på enn å kjøre bil eller for den saks skyld å ta seg frem til sjøs med motoriserte fartøy. For de fleste er seiling en måte å nyte fjorden og kysten på, men for mange er det også en konkurranseidrett som stiller store krav. Generelt er det en del å lære for å bli en god seiler, men det å virkelig få det til gir en tilsvarende fantastisk mestringsfølelse.

Seiling som idrett

Seiling har vært viktig for menneskene langs kysten i Norge i tusenvis av år, men som konkurranseidrett er det morsomt å bemerke at seilsporten gjorde sin entré akkurat da seiling som profesjon var på vei ut, nemlig på slutten av 1800-tallet. Seilingen mistet noe av sin praktiske verdi, men fortsatte å være like morsomt for det, og mange regattaer ble arrangert og seilforeninger dannet på denne tiden. Dermed ble seiling også en gren i OL da dette ble etablert. Norges Seilforbund ble imidlertid ikke stiftet før 1970. Det sier noe om at seiling tradisjonelt har vært en idrett med sterk lokal forankring. Kronprins Harald, i dag konge av Norge, var forbundets første leder og selv en av verdens beste seilere.

Jolleseiling

Før man kommer så langt som til de store, dyre båtene som er krevende å manøvrere, får barn og unge prøve seg i det som kalles joller. De seiler da vanligvis i små, åpne båter med plass til én eller to personer. Det arrangeres jevnlige regattaer og Norgescup slik at de unge kan prøve seg mot hverandre, og de beste får representere Norge i internasjonale mesterskap for ungdom.